tiner
tiner er en bøyningsform av tine.
Betydning og eksempler
verb · presens
Gjøre noe mykt eller rennende ved å la det miste kulden.
- Jeg lar fisken tine i kjøleskapet før jeg lager middag.
verb · presens
Bli myk eller rennende etter å ha vært frossen.
- Snøen tiner i sola.
verb · presens
Bli blidere og mer pratsom, eller løsne opp i en anspent stemning.
- Etter hvert tinte gjestene opp og begynte å prate med hverandre.
verb · presens
Løsne fisk fra garn ved å plukke eller riste den ut.
- Fiskeren tinte silda ut av garnet etter endt fangst.
substantiv · flertall, ubestemt
Oval eller rund eske av tre med bærehåndtak i lokket.
- Hun bar osten i en gammel tine med håndtak i lokket.
Bøyning av tine
- verb · infinitiv
- tine
- verb · presens
- tiner
- verb · infinitiv, passiv
- tines
- verb · presens, passiv
- tines
- verb · preteritum
- tina / tinet / tinte
- verb · perfektum partisipp
- tina / tinet / tint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tina / tinet / tint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tina / tinet / tint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tina / tinete / tinte / tinede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tina / tinete / tinte / tinede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tinende
- verb · imperativ
- tin
- entall, ubestemt
- tine
- entall, bestemt
- tina / tinen
- flertall, ubestemt
- tiner
- flertall, bestemt
- tinene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tiner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.