ting
Denne ordformen har flere mulige opphav: ting og tinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av ting
substantiv
En omstendighet, sak eller et forhold i tilværelsen eller naturen.
- Det er flere ting ved saken som fortsatt er uklare.
substantiv
Noe som skjer eller forekommer, som en hendelse, begivenhet eller handling.
- Det skjedde mange merkelige ting under turen.
substantiv
Et mindre stykke fysisk masse eller en gjenstand.
- Hun pakket tingene sine i en eske.
substantiv
Kunnskap eller ferdighet som hører til et arbeid eller fag.
- Den erfarne snekkeren kan sine ting.
substantiv
I bestemt form entall: løsningen eller poenget med noe.
- Tingen med pausen er å få hvile litt.
substantiv
En folkevalgt forsamling som utøver lokalt selvstyre.
- Fylkestinget vedtok en ny plan for kollektivtrafikken.
substantiv
Kortform for Stortinget.
- Hun ble valgt inn på tinget.
substantiv
En landsomfattende organisasjons forsamling av representanter fra lokallagene.
- Representantene fra lokallagene møttes på tinget.
substantiv
I eldre tid: en forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister og lignende.
- I romanen kalte høvdingen folket sammen til ting for å drøfte en rettstvist.
Bøyning av ting
- entall, ubestemt
- ting
- entall, bestemt
- tingen / tinget
- flertall, ubestemt
- ting
- flertall, bestemt
- tingene / tinga
ting er en bøyningsform av tinge.
Betydninger av tinge
verb · imperativ
Gjøre en avtale om noe på forhånd, for eksempel ved å bestille eller reservere det.
- Vi tinga plass på toget dagen før avreise.
verb · imperativ
Forhandle med noen, særlig om prisen på en vare eller tjeneste.
- Hun tinga med selgeren om prisen på sykkelen.
Bøyning av tinge
- verb · infinitiv
- tinge
- verb · presens
- tinger
- verb · infinitiv, passiv
- tinges
- verb · presens, passiv
- tinges
- verb · preteritum
- tinga / tinget
- verb · perfektum partisipp
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tinga / tingete / tingede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tinga / tingete / tingede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tingende
- verb · imperativ
- ting
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ting». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.