tinge
Betydning og eksempler
verb
Gjøre en avtale om noe på forhånd, for eksempel ved å bestille eller reservere det.
- Vi tinga plass på toget dagen før avreise.
verb
Forhandle med noen, særlig om prisen på en vare eller tjeneste.
- Hun tinga med selgeren om prisen på sykkelen.
Bøyning av tinge
- verb · infinitiv
- tinge
- verb · presens
- tinger
- verb · infinitiv, passiv
- tinges
- verb · presens, passiv
- tinges
- verb · preteritum
- tinga / tinget
- verb · perfektum partisipp
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tinga / tinget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tinga / tingete / tingede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tinga / tingete / tingede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tingende
- verb · imperativ
- ting
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tinge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.