tolker

Denne ordformen har flere mulige opphav: tolker og tolk og tolke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tolker

substantiv
Person som legger fram sin analyse eller tolkning av noe, for eksempel som kommentator.
- Tolkerne la fram hver sin analyse av den nye undersøkelsen.
substantiv
Person som framfører dikt, musikkverk eller lignende.
- Tolkerne framførte diktene med stor innlevelse.

tolker er en bøyningsform av tolk.

substantiv · flertall, ubestemt
Person som muntlig oversetter det som blir sagt, fra ett språk til ett eller flere andre.
- Hun arbeidet som simultantolk under møtet.

tolker er en bøyningsform av tolke.

verb · presens
Å oversette muntlig fra ett språk til et annet.
- Hun måtte tolke til samisk for at alle skulle forstå møtet.
verb · presens
Å forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av noe.
- Elevene skulle tolke diktet og forklare bildene i det.
verb · presens
Å oppfatte eller forstå betydningen eller innholdet i noe.
- Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke meldingen hun sendte.
verb · presens
Å gi uttrykk for noe, for eksempel følelser, eller å framføre et musikkstykke.
- Sangeren tolket romanser med stor innlevelse.

verb · infinitiv: tolke
verb · presens: tolker
verb · infinitiv, passiv: tolkes
verb · presens, passiv: tolkes
verb · preteritum: tolket / tolka
verb · perfektum partisipp: tolket / tolka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: tolket / tolka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: tolket / tolka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: tolkete / tolkede / tolka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: tolkete / tolkede / tolka
verb · adjektiv, presens partisipp: tolkende
verb · imperativ: tolk

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tolker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.