En trubadour var en omreisende musiker og dikter i middelalderen, som sang og spilte på instrumenter som lutt og harpe.

Substantiv i bestemt form, entall.
Trubadouren sang en vakker sang.
Substantiv
Grunnform: troubadour
Trubadourene sang på markedet.
Trubadouren sang en vakker sang.
Det var mange trubadourer på festivalen.
Han var en trubadour fra middelalderen.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «troubadouren». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















