dikter
Denne ordformen har flere mulige opphav: dikter og dikte og diktere. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av dikter
substantiv
Forfatter som skriver dikt.
- Dikteren leste et nytt dikt høyt for vennene sine.
substantiv
Betydelig skjønnlitterær forfatter.
- Hun regnes som en stor dikter, selv om hun også skriver romaner.
Bøyning av dikter
dikter er en bøyningsform av dikte.
Betydninger av dikte
verb · presens
Skrive en skjønnlitterær tekst eller arbeide kunstnerisk med ord.
- Hun dikter en vise om livet på sjøen.
verb · presens
Finne på noe som ikke har skjedd, eller fantasere.
- Han diktet opp en historie for å forklare hvorfor han kom for sent.
Bøyning av dikte
- verb · infinitiv
- dikte
- verb · presens
- dikter
- verb · infinitiv, passiv
- diktes
- verb · presens, passiv
- diktes
- verb · preteritum
- dikta / diktet
- verb · perfektum partisipp
- dikta / diktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dikta / diktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dikta / diktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dikta / diktete / diktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dikta / diktete / diktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- diktende
- verb · imperativ
- dikt
dikter er en bøyningsform av diktere.
Betydninger av diktere
verb · imperativ
Lese opp ord eller tekst slik at noen kan skrive det ned ordrett.
- Hun dikterte et brev til sekretæren, som skrev det ned.
verb · imperativ
Kreve at noe blir gjennomført eller bestemme det med autoritet.
- Seierherren dikterte fredsbetingelsene for den andre siden.
verb · imperativ
Påvirke eller forårsake noe, slik at det blir bestemt av en bestemt omstendighet eller et bestemt ønske.
- Ønsket om mer fritid dikterte familiens valg av arbeidstid.
Bøyning av diktere
- verb · infinitiv
- diktere
- verb · presens
- dikterer
- verb · infinitiv, passiv
- dikteres
- verb · presens, passiv
- dikteres
- verb · preteritum
- dikterte
- verb · perfektum partisipp
- diktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- diktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- diktert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dikterte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dikterte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dikterende
- verb · imperativ
- dikter
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «dikter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.