tru
Denne ordformen har flere mulige opphav: tru og true. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tru
verb
Holde noe for sant eller sannsynlig.
- Jeg trur det blir regn i kveld.
verb
Forestille seg eller mene noe.
- Jeg trudde det ville hjelpe å snakke rolig med henne.
verb
Ha tiltro til noen eller noe og stole på det.
- Hun trur på det gode i mennesker.
verb
Være sikker på at noe guddommelig eksisterer; være kristen.
- Hun trur på noe guddommelig, men snakker sjelden om troen sin.
verb
Være overbevist om at noe overnaturlig finnes.
- Barna trudde på julenissen.
verb
Brukes i infinitiv for å uttrykke tvil.
- Blir det regn, tru?
substantiv
Det å tru noe; en personlig mening, tanke, overbevisning eller forestilling.
- Hun levde i den trua at alt var i orden.
substantiv
Sterk tillit til at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt, eller til at en person kan klare noe; motsatt mistro eller mistru.
- Laget hadde god tru på at de kunne vinne kampen.
substantiv
Religiøs overbevisning eller en mytisk forestilling.
- I fortellingen ble folketrua på skogsånder ført videre fra foreldrene.
substantiv
Det å være trofast; en trofast innstilling eller oppførsel.
- Hun lovet på tru og ære å holde avtalen.
adjektiv
Pålitelig og trofast; som en kan stole på.
- Han var en tru venn som alltid holdt det han lovet.
adjektiv
Nøyaktig; helt korrekt.
- Kopien var tru ned til minste detalj.
Bøyning av tru
- verb · infinitiv
- tru
- verb · presens
- trur
- verb · infinitiv, passiv
- trus
- verb · presens, passiv
- trus
- verb · preteritum
- trudde
- verb · perfektum partisipp
- trudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trudd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trudde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trudde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- truende
- verb · imperativ
- tru
- entall, ubestemt
- tru
- entall, bestemt
- trua / truen
- flertall, ubestemt
- truer
- flertall, bestemt
- truene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tru
- positiv, flertall
- tru / true
- positiv, bestemt, entall
- tru / true
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- tru
tru er en bøyningsform av true.
Betydninger av true
verb · imperativ
presse eller tvinge noen ved å skremme dem eller komme med trusler
- Han truet naboen til å gi fra seg nøkkelen.
verb · imperativ
utgjøre en fare for noe eller noen, eller virke farlig
- De løse taksteinene truer med å falle ned.
verb · imperativ
overtale, presse eller nøde noen til å gjøre noe
- Hun truet i seg litt mat før hun dro.
Bøyning av true
- verb · infinitiv
- true
- verb · presens
- truer
- verb · infinitiv, passiv
- trues
- verb · presens, passiv
- trues
- verb · preteritum
- trua / truet
- verb · perfektum partisipp
- trua / truet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- trua / truet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- trua / truet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- trua / truete / truede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- trua / truete / truede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- truende
- verb · imperativ
- tru
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tru». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.