trua

Denne ordformen har flere mulige opphav: tru og true. Betydningen avhenger av sammenhengen.

trua er en bøyningsform av tru.

Betydninger av tru

1. substantiv · entall, bestemt

   Det å tru noe; en personlig mening, tanke, overbevisning eller forestilling.

   • Hun levde i den trua at alt var i orden.

2. substantiv · entall, bestemt

   Sterk tillit til at noe vil gå bra eller utvikle seg positivt, eller til at en person kan klare noe; motsatt mistro eller mistru.

   • Laget hadde god tru på at de kunne vinne kampen.

3. substantiv · entall, bestemt

   Religiøs overbevisning eller en mytisk forestilling.

   • I fortellingen ble folketrua på skogsånder ført videre fra foreldrene.

4. substantiv · entall, bestemt

   Det å være trofast; en trofast innstilling eller oppførsel.

   • Hun lovet på tru og ære å holde avtalen.

Bøyning av tru

entall, ubestemt

tru

entall, bestemt

trua / truen

flertall, ubestemt

truer

flertall, bestemt

truene

trua er en bøyningsform av true.

Betydninger av true

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   presse eller tvinge noen ved å skremme dem eller komme med trusler

   • Han truet naboen til å gi fra seg nøkkelen.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   utgjøre en fare for noe eller noen, eller virke farlig

   • De løse taksteinene truer med å falle ned.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   overtale, presse eller nøde noen til å gjøre noe

   • Hun truet i seg litt mat før hun dro.

Bøyning av true

verb · infinitiv

true

verb · presens

truer

verb · infinitiv, passiv

trues

verb · presens, passiv

trues

verb · preteritum

trua / truet

verb · perfektum partisipp

trua / truet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

trua / truet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

trua / truet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

trua / truete / truede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

trua / truete / truede

verb · adjektiv, presens partisipp

truende

verb · imperativ

tru

Oppdatert 2026-10-13.