tukt

Denne ordformen har flere mulige opphav: tukt og tukte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tukt

1. substantiv

   Streng oppdragelse eller disiplin som en forelder, formynder eller institusjon pålegger noen, eller normene for atferd de forventes å følge.

   • Foreldrene holdt barna under streng tukt.

2. substantiv

   Disiplinering der kroppslig straff brukes.

   • I fortellingen ble eleven utsatt for tukt på skolen.

Bøyning av tukt

entall, ubestemt

tukt

entall, bestemt

tukta / tukten

flertall, ubestemt

tukter

flertall, bestemt

tuktene

tukt er en bøyningsform av tukte.

Betydninger av tukte

1. verb · imperativ

   Oppdra eller holde noen i sjakk ved å straffe eller refse dem.

   • Foreldrene prøvde å tukte ham til lydighet.

2. verb · imperativ

   Slå eller beseire en motstander i konkurranse.

   • Laget tuktet motstanderne i finalen.

Bøyning av tukte

verb · infinitiv

tukte

verb · presens

tukter

verb · infinitiv, passiv

tuktes

verb · presens, passiv

tuktes

verb · preteritum

tukta / tuktet

verb · perfektum partisipp

tukta / tuktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tukta / tuktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tukta / tuktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tukta / tuktete / tuktede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tukta / tuktete / tuktede

verb · adjektiv, presens partisipp

tuktende

verb · imperativ

tukt

Oppdatert 2026-10-13.