tukta

Denne ordformen har flere mulige opphav: tukt og tukte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

tukta er en bøyningsform av tukt.

Betydninger av tukt

substantiv · entall, bestemt
Streng oppdragelse eller disiplin som en forelder, formynder eller institusjon pålegger noen, eller normene for atferd de forventes å følge.
- Foreldrene holdt barna under streng tukt.
substantiv · entall, bestemt
Disiplinering der kroppslig straff brukes.
- I fortellingen ble eleven utsatt for tukt på skolen.

tukta er en bøyningsform av tukte.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Oppdra eller holde noen i sjakk ved å straffe eller refse dem.
- Foreldrene prøvde å tukte ham til lydighet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Slå eller beseire en motstander i konkurranse.
- Laget tuktet motstanderne i finalen.

verb · infinitiv: tukte
verb · presens: tukter
verb · infinitiv, passiv: tuktes
verb · presens, passiv: tuktes
verb · preteritum: tukta / tuktet
verb · perfektum partisipp: tukta / tuktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: tukta / tuktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: tukta / tuktet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: tukta / tuktete / tuktede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: tukta / tuktete / tuktede
verb · adjektiv, presens partisipp: tuktende
verb · imperativ: tukt

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tukta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.