tupp
Denne ordformen har flere mulige opphav: tupp og tuppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tupp
substantiv
Den ytterste, spisse eller smalnende delen av noe. Formen brukes også som etterledd i sammensetninger.
- Hun kjente med fingertuppen på den spisse tuppen av skoen.
substantiv
Et lett spark med tuppen av en sko eller støvel.
- Han ga ballen et tupp bort mot mål.
interjeksjon
Et lokkeord til høns som gjentas mange ganger.
- Hun lokket hønene med «tupp, tupp, tupp, tupp».
Bøyning av tupp
- entall, ubestemt
- tupp
- entall, bestemt
- tuppen / tuppet
- flertall, ubestemt
- tupper / tupp
- flertall, bestemt
- tuppene / tuppa
- Ordform
- tupp
tupp er en bøyningsform av tuppe.
Betydninger av tuppe
verb · imperativ
Sparke noe lett med spissen av skoen eller støvelen.
- Hun tuppet ballen bortover gulvet.
Bøyning av tuppe
- verb · infinitiv
- tuppe
- verb · presens
- tupper
- verb · infinitiv, passiv
- tuppes
- verb · presens, passiv
- tuppes
- verb · preteritum
- tuppa / tuppet
- verb · perfektum partisipp
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tuppa / tuppete / tuppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tuppa / tuppete / tuppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tuppende
- verb · imperativ
- tupp
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tupp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.