tuppe
Betydning og eksempler
verb
Sparke noe lett med spissen av skoen eller støvelen.
- Hun tuppet ballen bortover gulvet.
substantiv
Kjærlig eller nedsettende betegnelse på en ung jente eller kvinne.
- Han kalte henne «tuppa si» med et smil.
Bøyning av tuppe
- verb · infinitiv
- tuppe
- verb · presens
- tupper
- verb · infinitiv, passiv
- tuppes
- verb · presens, passiv
- tuppes
- verb · preteritum
- tuppa / tuppet
- verb · perfektum partisipp
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tuppa / tuppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tuppa / tuppete / tuppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tuppa / tuppete / tuppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tuppende
- verb · imperativ
- tupp
- entall, ubestemt
- tuppe
- entall, bestemt
- tuppa / tuppen
- flertall, ubestemt
- tupper
- flertall, bestemt
- tuppene
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tuppe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.