tutler
tutler er en bøyningsform av tutle.
Betydning og eksempler
verb · presens
Ikke tenke klart eller rote med ting.
- Bestefar har begynt å tutle litt når han skal finne fram ting.
verb · presens
Gå sakte og smått, gjerne med subbende skritt.
- Hun tutlet stille bortover gangen i tøflene.
verb · presens
Arbeide rolig og stille med noe, gjerne med småsysler.
- Han tutler med noen småreparasjoner nede i kjelleren.
Bøyning av tutle
- verb · infinitiv
- tutle
- verb · presens
- tutler
- verb · infinitiv, passiv
- tutles
- verb · presens, passiv
- tutles
- verb · preteritum
- tutla / tutlet
- verb · perfektum partisipp
- tutla / tutlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tutla / tutlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tutla / tutlet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tutla / tutlete / tutlede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tutla / tutlete / tutlede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tutlende
- verb · imperativ
- tutl / tutle
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tutler». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.