tutlet

Denne ordformen har flere mulige opphav: tutlet og tutle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tutlet

1. adjektiv

   Glemsk og forvirret, slik at man ikke tenker klart.

   • Bestemor ble litt tutlete og glemte hvor hun hadde lagt brillene.

Bøyning av tutlet

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tutlet

positiv, flertall

tutlete

positiv, bestemt, entall

tutlete

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

tutlet

tutlet er en bøyningsform av tutle.

Betydninger av tutle

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Ikke tenke klart eller rote med ting.

   • Bestefar har begynt å tutle litt når han skal finne fram ting.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Gå sakte og smått, gjerne med subbende skritt.

   • Hun tutlet stille bortover gangen i tøflene.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Arbeide rolig og stille med noe, gjerne med småsysler.

   • Han tutler med noen småreparasjoner nede i kjelleren.

Bøyning av tutle

verb · infinitiv

tutle

verb · presens

tutler

verb · infinitiv, passiv

tutles

verb · presens, passiv

tutles

verb · preteritum

tutla / tutlet

verb · perfektum partisipp

tutla / tutlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tutla / tutlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tutla / tutlet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tutla / tutlete / tutlede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tutla / tutlete / tutlede

verb · adjektiv, presens partisipp

tutlende

verb · imperativ

tutl / tutle

Oppdatert 2026-10-14.