ordlista.no

tyst

Denne ordformen har flere mulige opphav: tyst og tyste. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tyst

  1. adjektiv

    Som ikke lager lyd eller snakker; stille eller taus.

    • Hun holdt seg tyst mens de andre diskuterte.

Bøyning av tyst

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
tyst
positiv, flertall
tyste
positiv, bestemt, entall
tyste
positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
tyst
Ordform
tystere
ubestemt
tystest
bestemt
tysteste

tyst er en bøyningsform av tyste.

Betydninger av tyste

  1. verb · imperativ

    Angi eller sladre på noen, særlig ved å gi opplysninger om dem til politiet eller andre myndigheter.

    • Han tystet på de andre i gjengen til politiet.

Bøyning av tyste

verb · infinitiv
tyste
verb · presens
tyster
verb · infinitiv, passiv
tystes
verb · presens, passiv
tystes
verb · preteritum
tysta / tystet
verb · perfektum partisipp
tysta / tystet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
tysta / tystet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
tysta / tystet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
tysta / tystete / tystede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
tysta / tystete / tystede
verb · adjektiv, presens partisipp
tystende
verb · imperativ
tyst

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tyst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.