tyste
Denne ordformen har flere mulige opphav: tyste og tyst. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tyste
verb
Angi eller sladre på noen, særlig ved å gi opplysninger om dem til politiet eller andre myndigheter.
- Han tystet på de andre i gjengen til politiet.
Bøyning av tyste
- verb · infinitiv
- tyste
- verb · presens
- tyster
- verb · infinitiv, passiv
- tystes
- verb · presens, passiv
- tystes
- verb · preteritum
- tysta / tystet
- verb · perfektum partisipp
- tysta / tystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tysta / tystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tysta / tystet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tysta / tystete / tystede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tysta / tystete / tystede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tystende
- verb · imperativ
- tyst
tyste er en bøyningsform av tyst.
Betydninger av tyst
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som ikke lager lyd eller snakker; stille eller taus.
- Hun holdt seg tyst mens de andre diskuterte.
Bøyning av tyst
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tyst
- positiv, flertall
- tyste
- positiv, bestemt, entall
- tyste
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- tyst
- Ordform
- tystere
- ubestemt
- tystest
- bestemt
- tysteste
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tyste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.