Ordliste > u > ubalanse
ubalanserer
Verb i nåtid.
Jeg ubalanserer budsjettet hver måned.
Substantiv
Grunnform: ubalanse
- ubalanse (ubestemt entall)
- ubalansen (bestemt entall)
- ubalanser (ubestemt flertall)
- ubalansene (bestemt flertall)
- ubalanserer (presens)
- ubalanserte (preteritum)
- har ubalansert (perfektum)
- ubalansere (infinitiv)
- Ubalanse refererer til en tilstand der noe ikke er i balanse, ofte på grunn av en mangel på likevekt eller harmoni. Dette kan være en fysisk tilstand, som når en person har problemer med å gå eller stå på grunn av en skade eller sykdom, eller en psykisk tilstand, som når en person føler seg overveldet eller stresset på grunn av arbeid eller personlige problemer.
Jeg prøver å ubalansere budsjettet.
Jeg ubalanserte budsjettet i fjor.
Jeg har ubalansert budsjettet flere ganger.
Jeg ubalanserer budsjettet hver måned.
Ubalansene i økonomien førte til en finanskrisen.
Ubalansen i naturen er et stort problem.
Det finnes mange ubalanser i samfunnet.
Ubalanse i livet kan føre til stress.
