Ordliste > u > ubalanse
ubalanserer
Verb i nåtid.
Jeg ubalanserer budsjettet hver måned.
Substantiv
Grunnform: ubalanse
- ubalanse (ubestemt entall)
- ubalansen (bestemt entall)
- ubalanser (ubestemt flertall)
- ubalansene (bestemt flertall)
- ubalanserer (presens)
- ubalanserte (preteritum)
- har ubalansert (perfektum)
- ubalansere (infinitiv)
- Ubalanse refererer til en tilstand der noe ikke er i balanse, ofte på grunn av en mangel på likevekt eller harmoni. Dette kan være en fysisk tilstand, som når en person har problemer med å gå eller stå på grunn av en skade eller sykdom, eller en psykisk tilstand, som når en person føler seg overveldet eller stresset på grunn av arbeid eller personlige problemer.
Det finnes mange ubalanser i samfunnet.
Jeg har ubalansert budsjettet flere ganger.
Jeg prøver å ubalansere budsjettet.
Jeg ubalanserer budsjettet hver måned.
Jeg ubalanserte budsjettet i fjor.
Ubalanse i livet kan føre til stress.
Ubalansen i naturen er et stort problem.
Ubalansene i økonomien førte til en finanskrisen.
