
Grunnform av adjektiv.
Hun var uforferdet i sin kritikk av regjeringen.
Hun er en uforferdet person som alltid sier hva hun mener.
Adjektiv
Grunnform: uforferdet
Hun var uforferdet i sin kritikk av regjeringen.
Han ble mer uforferdet i sin tale etter å ha fått støtte fra publikum.
Dette var den mest uforferdete talen jeg noen gang har hørt.
Hun er en uforferdet person som alltid sier hva hun mener.
Han er mer uforferdet enn broren sin.
Hun er den mest uforferdete personen jeg har møtt.
















