Ordliste > u > uforferdet
uforferdet
Grunnform av adjektiv.
Hun var uforferdet i sin kritikk av regjeringen.
Hun er en uforferdet person som alltid sier hva hun mener.
Adjektiv
Grunnform: uforferdet
- uforferdet (positiv)
- mer uforferdet (komparativ)
- mest uforferdet (superlativ)
- Uforferdede er en betegnelse for noe eller noen som ikke er hindret av begrensninger, ofte brukt for å beskrive personer som er frie og uavhengige i sin tenkning eller handling. Det kan også brukes for å beskrive en situasjon eller en tilstand hvor man føler seg fri og uavhengig.
Hun var uforferdet i sin kritikk av regjeringen.
Han ble mer uforferdet i sin tale etter å ha fått støtte fra publikum.
Dette var den mest uforferdete talen jeg noen gang har hørt.
Hun er en uforferdet person som alltid sier hva hun mener.
Han er mer uforferdet enn broren sin.
Hun er den mest uforferdete personen jeg har møtt.
