
Grunnform av adjektiv.
Han er uforsiktig.
Han var uforsiktig og gikk over gaten uten å se seg for.
Han var uforsiktig og glemte å låse døren.
Adjektiv
Grunnform: uforsiktig
Han er uforsiktig.
Han er uforsiktigere enn broren sin.
Han er den uforsiktigste av alle.
Han var uforsiktig og gikk over gaten uten å se seg for.
Hun var uforsiktigere enn broren sin og fikk flere skader.
Det var uforsiktigst av alle å gå alene hjem om natten.
Han var uforsiktig og glemte å låse døren.
Hun var uforsiktigere enn broren sin.
Dette var det uforsiktigste han hadde gjort noen gang.