duste
Betydning og eksempler
verb
Støve ved å ryke eller fyke av støv.
- Det dustet fra den gamle sofaen da hun slo på putene.
verb
Strø eller drysse et fint lag av noe over noe; også pudre.
- Han dustet mel over benken før han kjevlet ut deigen.
verb
Tørke støv av noe.
- Hun dustet av bordet før gjestene kom.
verb
Boltre seg eller leke.
- Barna dustet rundt på gulvet mens de lekte.
verb
Duge eller være til nytte.
- Den gamle laderen dustet ikke til noe lenger.
Bøyning av duste
- verb · infinitiv
- duste
- verb · presens
- duster
- verb · infinitiv, passiv
- dustes
- verb · presens, passiv
- dustes
- verb · preteritum
- dusta / dustet
- verb · perfektum partisipp
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- dusta / dustet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- dusta / dustete / dustede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- dustende
- verb · imperativ
- dust
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «duste». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.