Uforstilig betyr uten forstilning eller kunstighet, og brukes ofte til å beskrive noe eller noen som er oppriktig og naturlig.

Grunnform av adjektiv.
Han var en uforstilig person.
Adjektiv
Grunnform: uforstilig
Han var en uforstilig person.
Hun var uforstiligere enn han.
Dette var det uforstiligste jeg hadde sett.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uforstilig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















