
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun oppnådde en tilstand av uforstyrrethet under meditasjonen.
Uforstyrrethet er nødvendig for å nå målet.
Substantiv
Grunnform: uforstyrrethet
Hun oppnådde en tilstand av uforstyrrethet under meditasjonen.
Uforstyrretheten var nødvendig for å fullføre oppgaven.
Det finnes mange forskjellige typer uforstyrretheter i verden.
Uforstyrrethetene var viktige for å oppnå målet.
Uforstyrrethetene var viktig for å oppnå målet.
Uforstyrretheter er viktige for å oppnå suksess.
Uforstyrrethet er nødvendig for å nå målet.

















