
Grunnform av adjektiv.
Hun følte seg ufullkommen uten ham.
Hun var ufullkommen i sin rolle som leder.
Adjektiv
Grunnform: ufullkommen
Hun følte seg ufullkommen uten ham.
Han ble mer ufullkommen med årene.
Dette var det mest ufullkomne øyeblikket i livet hennes.
Hun var ufullkommen i sin rolle som leder.
Han var mer ufullkommen enn henne i å løse denne oppgaven.
Dette var det mest ufullkomne arrangementet jeg noen gang har vært på.
















