Ukoordinasjon betyr manglende evne til å koordinere bevegelser eller handlinger.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun har problemer med ukoordinasjon.
Substantiv
Grunnform: ukoordinasjon
Hun har problemer med ukoordinasjon.
Ukoordinasjonen hennes er dårlig.
Det finnes mange typer ukoordinasjoner.
Ukoordinasjonene hennes er komplekse.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ukoordinasjon». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















