Ordliste > u > ultimatum
ultimatum
Substantiv i ubestemt form, entall.
Vi har mottatt et ultimatum.
Vi må møte et ultimatum.
Vi har gitt dem et ultimatum.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å løse en konflikt på.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å få noen til å gjøre noe på.
Substantiv
Grunnform: ultimatum
- ultimatum (ubestemt entall)
- ultimatumet (bestemt entall)
- ultimatumer (ubestemt flertall)
- ultimatumene (bestemt flertall)
- ultimataene (bestemt flertall)
- ultimatuma (bestemt flertall)
- ultimata (bestemt flertall)
- En ultimatum er et krav eller betingelse som setter en grense for handling, ofte med en trussel om konsekvenser dersom kravet ikke oppfylles. Det kan være en effektiv måte å få noen til å gjøre noe på, men det kan også føre til konflikter og vanskelige situasjoner.
Vi må møte ultimata innen en uke.
Ultimatumet er klart.
Vi har mottatt flere ultimata.
Vi har mottatt et ultimatum.
Vi må møte ultimatuma.
Vi må møte ultimatumet.
Vi må møte ultimatumer.
Vi må møte et ultimatum.
Vi har sendt ut flere ultimatum.
Vi har gitt dem et ultimatum.
Vi må møte ultimataene hvis vi ønsker å nå enighet.
Ultimatumet er klart: enten godtar du våre krav eller så går vi til retten.
Ultimata brukes ofte i forhandlinger for å fremme en partis interesser.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å løse en konflikt på.
Vi må møte ultimatumene med ro og ettertanke.
Ultimatumet er klart: enten så gjør du som vi sier, eller så får du konsekvenser.
Ultimatum er ofte brukt i internasjonale forhandlinger.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å få noen til å gjøre noe på.
