Ordliste > u > ultimatum
ultimatumer
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Ultimata brukes ofte i forhandlinger for å fremme en partis interesser.
Ultimatum er ofte brukt i internasjonale forhandlinger.
Vi har mottatt flere ultimata.
Vi har sendt ut flere ultimatum.
Vi må møte ultimatumer.
Substantiv
Grunnform: ultimatum
- ultimatum (ubestemt entall)
- ultimatumet (bestemt entall)
- ultimatumer (ubestemt flertall)
- ultimatumene (bestemt flertall)
- ultimataene (bestemt flertall)
- ultimatuma (bestemt flertall)
- ultimata (bestemt flertall)
- En ultimatum er et krav eller betingelse som setter en grense for handling, ofte med en trussel om konsekvenser dersom kravet ikke oppfylles. Det kan være en effektiv måte å få noen til å gjøre noe på, men det kan også føre til konflikter og vanskelige situasjoner.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å få noen til å gjøre noe på.
Et ultimatum kan være en effektiv måte å løse en konflikt på.
Ultimata brukes ofte i forhandlinger for å fremme en partis interesser.
Ultimatum er ofte brukt i internasjonale forhandlinger.
Ultimatumet er klart: enten godtar du våre krav eller så går vi til retten.
Ultimatumet er klart: enten så gjør du som vi sier, eller så får du konsekvenser.
Ultimatumet er klart.
Vi har gitt dem et ultimatum.
Vi har mottatt et ultimatum.
Vi har mottatt flere ultimata.
Vi har sendt ut flere ultimatum.
Vi må møte et ultimatum.
Vi må møte ultimata innen en uke.
Vi må møte ultimataene hvis vi ønsker å nå enighet.
Vi må møte ultimatuma.
Vi må møte ultimatumene med ro og ettertanke.
Vi må møte ultimatumer.
Vi må møte ultimatumet.
