Ordliste > u > unåde
unådene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De befant seg i unådene etter å ha tapt jobben.
Substantiv
Grunnform: unåde
- Unåde er en tilstand eller egenskap som beskriver det å være i en vanskelig situasjon eller være uten hjelp. Det kan være en følelse av håpløshet, fortvilelse eller tristhet, og kan oppstå når en person opplever en krise eller en vanskelig periode i livet.
De befant seg i unådene etter å ha tapt jobben.
Han var i en unåde etter å ha blitt skadet.
Hun var i unåden etter å ha mistet hjemmet sitt.
Mange mennesker opplever unåder i løpet av livet.
