
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte seg som en underkua i forhold til sine eldre søsken.
Substantiv
Grunnform: underkua
Det var mange underkuer i samfunnet som ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente.
Hun følte seg som en underkua i forhold til sine eldre søsken.
Underkuaen i familien hadde alltid vanskelig for å bli hørt.
Underkuene i landet hadde lenge vært undertrykt og diskriminert.

















