
Verb i fortid.
Han underkuet sine motstandere.
Hun underkuet seg selv og gjorde hva hun ble bedt om.
Verb
Grunnform: underkue
Jeg prøver å underkue min motstander.
Hun underkuer sine fiender.
Han underkuet sine motstandere.
Vi har underkuet våre motstandere.
Å underkue noen er å gjøre dem underdanig.
Hun underkuet seg selv og gjorde hva hun ble bedt om.
Han har underkuet seg selv og blitt mer selvstendig.
De underkuer seg selv hver dag for å nå sine mål.
















