Ordliste > u > undermyndiggjøre
undermyndiggjører
Verb i nåtid.
Hun undermyndiggjører sine barn ved å ikke gi dem nok ansvar.
Hun undermyndiggjør ham ved å ikke la ham ta egne beslutninger.
Verb
Grunnform: undermyndiggjøre
- undermyndiggjører (presens)
- undermyndiggjør (presens)
- undermyndiggjorde (preteritum)
- har undermyndiggjort (perfektum)
- undermyndiggjøre (infinitiv)
- Undermyndiggjøre noen betyr å gjøre dem mindre selvstendig eller å frata dem deres selvstendighet. Dette kan gjøres på ulike måter, som å ikke la noen ta egne beslutninger eller å ikke gi noen selvstendighet.
Å undermyndiggjøre noen er å frata dem deres selvstendighet.
Hun undermyndiggjører sine barn ved å ikke gi dem nok ansvar.
Han undermyndiggjorde sin kone da han ikke lot henne ta noen avgjørelser.
De har undermyndiggjort sine ansatte ved å ikke gi dem nok frihet.
Å undermyndiggjøre noen er å gjøre dem mindre selvstendig.
Hun undermyndiggjør ham ved å ikke la ham ta egne beslutninger.
Han undermyndiggjorde henne da han ikke lot henne få en utdannelse.
De har undermyndiggjort henne i årevis ved å ikke gi henne noen selvstendighet.
