Ordliste > u > uniform
uniform
Substantiv i ubestemt form, entall.
En uniform kan være en effektiv måte å skape en enhetlig fremtoning på.
Hun hadde på seg en uniform.
Substantiv
Grunnform: uniform
- uniform (ubestemt entall)
- uniforma (bestemt entall)
- uniformen (bestemt entall)
- uniformer (ubestemt flertall)
- uniformene (bestemt flertall)
- uniformere (komparativ)
- uniformest (superlativ)
- En uniform er en standardisert klesdrakt som bæres av medlemmer av en organisasjon eller gruppe, ofte for å vise tilhørighet eller roller.
Uniformene til politiet er lett gjenkjennelige.
Uniformen til kapteinen var imponerende.
Uniformer brukes av mange organisasjoner.
En uniform kan være en effektiv måte å skape en enhetlig fremtoning på.
Barna hadde uniforme drakter på seg.
Den nye uniformen var mer uniform enn den gamle.
Hun hadde den mest uniforme hårfargen i klassen.
Uniformene var nye og moderne.
Uniformen var pen og praktisk.
Vi så mange uniformer på paraden.
Hun hadde på seg en uniform.
Uniforma var pen og praktisk.
Vi så mange forskjellige uniformer på museet.
