Ordliste > u > uniform
uniforma
Substantiv i bestemt form, entall.
Uniforma var pen og praktisk.
Uniformen til kapteinen var imponerende.
Uniformen var pen og praktisk.
Substantiv
Grunnform: uniform
- uniform (ubestemt entall)
- uniforma (bestemt entall)
- uniformen (bestemt entall)
- uniformer (ubestemt flertall)
- uniformene (bestemt flertall)
- uniformere (komparativ)
- uniformest (superlativ)
- En uniform er en standardisert klesdrakt som bæres av medlemmer av en organisasjon eller gruppe, ofte for å vise tilhørighet eller roller.
Barna hadde uniforme drakter på seg.
Den nye uniformen var mer uniform enn den gamle.
En uniform kan være en effektiv måte å skape en enhetlig fremtoning på.
Hun hadde den mest uniforme hårfargen i klassen.
Hun hadde på seg en uniform.
Uniforma var pen og praktisk.
Uniformen til kapteinen var imponerende.
Uniformen var pen og praktisk.
Uniformene til politiet er lett gjenkjennelige.
Uniformene var nye og moderne.
Uniformer brukes av mange organisasjoner.
Vi så mange forskjellige uniformer på museet.
Vi så mange uniformer på paraden.
