
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han har unntaksrett til å delta i møtet.
Substantiv
Grunnform: unntaksrett
Han har unntaksrett til å delta i møtet.
Unntaksretten gjelder bare i spesielle tilfeller.
Det finnes flere unntaksretter i loven.
Unntaksrettene må være godt begrunnet.

















