
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en uopløselighet i sin personlighet.
Substantiv
Grunnform: uopløselig
Hun hadde en uopløselighet i sin personlighet.
Uopløseligheten hennes var tydelig.
Det var mange uopløseligheter i forholdet.
Uopløselighetene deres var åpenbare.





Oppdag viktige tips for å lage komplekse setninger på norsk.











