
Substantiv i ubestemt form, entall.
Kvaliteten eller tilstanden av å være upålitelig.
Upålitelighet er et stort problem i samfunnet.
Adverb
Grunnform: upålitelighet
Kvalitetene eller tilstandene av å være upålitelige.
Kvaliteten eller tilstanden av å være upålitelig.
Manglende evner til å være pålitelige eller troverdige.
Politikernes upålitelighetene ble avslørt.
Upåliteligheten til statsministeren ble kritisert.
Det finnes mange upåliteligheter i politikken.
Upålitelighet er et stort problem i samfunnet.
Han oppførte seg upålitelighetsmessig under møtet.

















