
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble anklaget for utilbørlighet.
Substantiv
Grunnform: utilbørlighet
Hun ble anklaget for utilbørlighet.
Utilbørligheten hennes ble kritisert.
Det var flere tilfeller av utilbørligheter.
Utilbørlighetene deres ble undersøkt.

















