
Substantiv i bestemt form, entall.
Utekkeligheten hennes var godt synlig.
Utekkeligheten var tydelig.
Substantiv
Grunnform: utekkelighet
Hun hadde en utekkelighet i sin måte å kle seg på.
Utekkeligheten hennes var godt synlig.
De hadde flere utekkeligheter i sin oppførsel.
Utekkelighetene deres var godt kjente.
Utekkelighetene var åpenbare.
Utekkeligheten var tydelig.
Det var flere utekkeligheter.
Det var en utekkelighet.
















