utfordrende

Denne ordformen har flere mulige opphav: utfordrende og utfordre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av utfordrende

adjektiv
Som er ment å skape strid eller diskusjon; provoserende.
- Hun stilte et utfordrende spørsmål for å få i gang en debatt.
adjektiv
Seksuelt provoserende, særlig om klær eller måten noen kler seg på.
- Hun kledde seg utfordrende til festen.
adjektiv
Krevende og interessant fordi den byr på en utfordring.
- Elevene syntes oppgaven var utfordrende, men spennende.

utfordrende er en bøyningsform av utfordre.

verb · adjektiv, presens partisipp
Oppfordre noen sterkt til å gjøre noe, gjerne ved å egge eller hisse dem.
- Treneren utfordret laget til å løpe enda en runde.
verb · adjektiv, presens partisipp
Møte noen eller noe med kritikk eller motstand på en måte som kan provosere fram en reaksjon.
- Journalisten utfordret de etablerte sannhetene i debatten.
verb · adjektiv, presens partisipp
Stille krav til noen eller noe og kreve at de yter eller tenker mer.
- Den krevende oppgaven utfordret elevene intellektuelt.

verb · infinitiv: utfordre
verb · presens: utfordrer
verb · infinitiv, passiv: utfordres
verb · presens, passiv: utfordres
verb · preteritum: utfordra / utfordret
verb · perfektum partisipp: utfordra / utfordret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: utfordra / utfordret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: utfordra / utfordret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: utfordra / utfordrete / utfordrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: utfordra / utfordrete / utfordrede
verb · adjektiv, presens partisipp: utfordrende
verb · imperativ: utfordr / utfordre

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utfordrende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.