utfordrer

Denne ordformen har flere mulige opphav: utfordrer og utfordre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av utfordrer

1. substantiv

   Person eller lag som møter den regjerende tittelforsvareren i en kamp.

   • Utfordreren møtte tittelforsvareren i finalen.

2. substantiv

   Person, gruppe eller lignende som utfordrer en annen i kamp eller konkurranse, eller konkurrerer med den, for eksempel politisk eller på et marked.

   • Den nye utfordreren på markedet lanserte et rimeligere produkt.

Bøyning av utfordrer

entall, ubestemt

utfordrer

entall, bestemt

utfordreren

flertall, ubestemt

utfordrere

flertall, bestemt

utfordrerne

utfordrer er en bøyningsform av utfordre.

Betydninger av utfordre

1. verb · presens

   Oppfordre noen sterkt til å gjøre noe, gjerne ved å egge eller hisse dem.

   • Treneren utfordret laget til å løpe enda en runde.

2. verb · presens

   Møte noen eller noe med kritikk eller motstand på en måte som kan provosere fram en reaksjon.

   • Journalisten utfordret de etablerte sannhetene i debatten.

3. verb · presens

   Stille krav til noen eller noe og kreve at de yter eller tenker mer.

   • Den krevende oppgaven utfordret elevene intellektuelt.

Bøyning av utfordre

verb · infinitiv

utfordre

verb · presens

utfordrer

verb · infinitiv, passiv

utfordres

verb · presens, passiv

utfordres

verb · preteritum

utfordra / utfordret

verb · perfektum partisipp

utfordra / utfordret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

utfordra / utfordret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

utfordra / utfordret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

utfordra / utfordrete / utfordrede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

utfordra / utfordrete / utfordrede

verb · adjektiv, presens partisipp

utfordrende

verb · imperativ

utfordr / utfordre

Oppdatert 2026-10-14.