En tilstand eller egenskap av å være utilbørlig, noe som ikke oppfyller aksepterte normer eller standarder. Dette kan være en handling, en beslutning eller en situasjon som ikke møter forventningene eller kravene til hva som er akseptabelt.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble kritisert for sin utilbøyelighet.
En utilbøyelighet i denne situasjonen er åpenbar.
Substantiv
Grunnform: utilbøyelighet
Hun ble kritisert for sin utilbøyelighet.
Utilbøyeligheten hennes var tydelig.
Det var flere tilfeller av utilbøyeligheter.
Utilbøyelighetene deres ble diskutert.
Utilbøyelighetene i dette tilfellet er åpenbare.
Utilbøyeligheten i dette tilfellet er åpenbar.
Det finnes mange utilbøyeligheter i denne situasjonen.
En utilbøyelighet i denne situasjonen er åpenbar.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utilbøyelighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















