utspill
Denne ordformen har flere mulige opphav: utspill og utspille. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av utspill
substantiv
Det å sette en ball eller et kort i spill.
- Spilleren gjorde et presist utspill fra hjørnet av banen.
substantiv
En handling eller ytring som setter noe i gang; et initiativ.
- Forslaget hennes ble et utspill som satte diskusjonen i gang.
Bøyning av utspill
- entall, ubestemt
- utspill
- entall, bestemt
- utspillet
- flertall, ubestemt
- utspill
- flertall, bestemt
- utspilla / utspillene
utspill er en bøyningsform av utspille.
Betydninger av utspille
verb · imperativ
I idrett sette en motstander ut av spill ved å utmanøvrere dem.
- Forsvaret utspilte angriperne med godt samspill.
Bøyning av utspille
- verb · infinitiv
- utspille
- verb · presens
- utspiller
- verb · infinitiv, passiv
- utspilles
- verb · presens, passiv
- utspilles
- verb · preteritum
- utspilte
- verb · perfektum partisipp
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utspilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utspilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utspillende
- verb · imperativ
- utspill
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utspill». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.