utspiller
utspiller er en bøyningsform av utspille.
Betydning og eksempler
verb · presens
I idrett sette en motstander ut av spill ved å utmanøvrere dem.
- Forsvaret utspilte angriperne med godt samspill.
Bøyning av utspille
- verb · infinitiv
- utspille
- verb · presens
- utspiller
- verb · infinitiv, passiv
- utspilles
- verb · presens, passiv
- utspilles
- verb · preteritum
- utspilte
- verb · perfektum partisipp
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utspilt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utspilte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utspilte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utspillende
- verb · imperativ
- utspill
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utspiller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.