utstå
Betydning og eksempler
verb
Holde ut eller gjennomleve noe smertefullt eller belastende.
- Hun måtte utstå sterke smerter etter fallet.
verb
Tåle eller like noen eller noe; ofte brukt om å mislike eller ikke orke en person.
- De utstår ikke hverandre og krangler hver gang de møtes.
verb
Som adjektiv: gjennomført eller fullført, særlig om en prøvetid.
- Etter utstått prøvetid fikk hun fast stilling.
verb
Bli utsatt til et senere tidspunkt; vente.
- Møtet måtte utstå til neste dag.
Bøyning av utstå
- verb · infinitiv
- utstå
- verb · presens
- utstår
- verb · infinitiv, passiv
- utstås
- verb · presens, passiv
- utstås
- verb · preteritum
- utstod / utsto
- verb · perfektum partisipp
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utståtte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utståtte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utstående
- verb · imperativ
- utstå
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utstå». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.