utstående
Denne ordformen har flere mulige opphav: utstående og utstå. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av utstående
adjektiv
som stikker eller står langt ut fra det som omgir det
- Han hadde utstående øyne.
Bøyning av utstående
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utstående
- positiv, flertall
- utstående
- positiv, bestemt, entall
- utstående
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- utstående
utstående er en bøyningsform av utstå.
Betydninger av utstå
verb · adjektiv, presens partisipp
Holde ut eller gjennomleve noe smertefullt eller belastende.
- Hun måtte utstå sterke smerter etter fallet.
verb · adjektiv, presens partisipp
Tåle eller like noen eller noe; ofte brukt om å mislike eller ikke orke en person.
- De utstår ikke hverandre og krangler hver gang de møtes.
verb · adjektiv, presens partisipp
Som adjektiv: gjennomført eller fullført, særlig om en prøvetid.
- Etter utstått prøvetid fikk hun fast stilling.
verb · adjektiv, presens partisipp
Bli utsatt til et senere tidspunkt; vente.
- Møtet måtte utstå til neste dag.
Bøyning av utstå
- verb · infinitiv
- utstå
- verb · presens
- utstår
- verb · infinitiv, passiv
- utstås
- verb · presens, passiv
- utstås
- verb · preteritum
- utstod / utsto
- verb · perfektum partisipp
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- utstått
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- utståtte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- utståtte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- utstående
- verb · imperativ
- utstå
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «utstående». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.