En person som ikke har rett eller grunnlag for å være til stede; noen som ikke har tilknytning til situasjonen eller hendelsen.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Uvedkommendes tilstedeværelse var ikke ønsket.
Substantiv
Grunnform: uvedkommende
Han var en uvedkommende person på møtet.
Hun var mer uvedkommende enn han på festen.
Dette var det mest uvedkommende øyeblikket i hele serien.
Uvedkommendes tilstedeværelse var ikke ønsket.
Uvedkommende ble bedt om å forlate rommet.
Det var flere uvedkommende i salen.
En uvedkommende person prøvde å komme inn.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uvedkommendes». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















