rett
Denne ordformen har flere mulige opphav: rett og rette. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av rett
substantiv
Kokt eller stekt mat som serveres for seg eller som del av et større måltid.
- Vi serverte en varmrett til middag.
substantiv
En rettighet eller et lovlig krav.
- Hun har rett til å bruke veien gjennom skogen.
substantiv
Vederlag eller betaling som utgjør en motytelse for noe.
- Han gjorde rett for maten ved å hjelpe til med oppvasken.
substantiv
Rettferdighet; det som er rettferdig.
- De kjempet for rett og rettferdighet for alle.
substantiv
Det at noe viser seg å stemme med virkeligheten.
- Hun fikk rett da nøkkelen viste seg å ligge i skuffen.
substantiv
Lov, regel eller rettslig vedtak.
- Advokaten undersøkte hva gjeldende rett sier om saken.
substantiv
En domstol, en institusjon med dømmende myndighet.
- Retten hørte begge sidene før den avsa kjennelse.
adjektiv
Som ikke er buet eller bøyd; om kroppsholdning også rank.
- Tegn en rett linje mellom punktene.
adjektiv
I samsvar med regler eller lover; riktig, korrekt eller passende. Som adverb betyr det på en korrekt måte.
- Hun løste oppgaven rett ved å følge instruksjonene.
adjektiv
Om en gjenstand eller et materiale: vendt med den vanlige eller pene siden ut, ikke med vrangsiden.
- Hun snudde genseren så den rette siden vendte ut.
adjektiv
Om en strikkemaske: laget ved å trekke tråden gjennom løkken fra framsiden, i motsetning til en vrangmaske.
- Hun strikket rette og vrange masker vekselvis.
adjektiv
Riktig, rettferdig eller sømmelig.
- Det var rett av henne å si fra om feilen.
adjektiv
Som adverb: uten omveier eller avbrudd; direkte.
- Bussen kjørte rett til stasjonen.
adjektiv
Som adverb: like ved.
- De bor rett utenfor sentrum.
adjektiv
Som adverb: svært; brukt for å forsterke et uttrykk.
- Det var rett varmt i rommet.
Bøyning av rett
- entall, ubestemt
- rett
- entall, bestemt
- retten
- flertall, ubestemt
- retter
- flertall, bestemt
- rettene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- rett
- positiv, flertall
- rette
- positiv, bestemt, entall
- rette
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- rett
- Ordform
- rettere
- ubestemt
- rettest
- bestemt
- retteste
rett er en bøyningsform av rette.
Betydninger av rette
verb · imperativ
Gjøre noe rett eller beint, eller strekke det ut.
- Hun rettet ryggen etter å ha sittet bøyd lenge.
verb · imperativ
Strekke noe fram, opp eller ut, eller peke det i en bestemt retning.
- Han rettet hånden fram for å hilse.
verb · imperativ
Vende noe mot noen eller noe, eller henvende noe til en bestemt mottaker.
- Hun rettet et spørsmål til læreren.
verb · imperativ
Ordne noe eller sette det på plass.
- Han rettet på slipset før møtet.
verb · imperativ
Avhjelpe eller bøte på et problem eller misforhold.
- Butikken rettet på misforholdet i regningen.
verb · imperativ
Fjerne eller påpeke feil og mangler, eller gjøre noe korrekt.
- Læreren rettet oppgavene før timen.
verb · imperativ
Bli bedre eller komme seg etter en vanskelig situasjon.
- Etter noen rolige dager rettet det seg igjen.
Bøyning av rette
- verb · infinitiv
- rette
- verb · presens
- retter
- verb · infinitiv, passiv
- rettes
- verb · presens, passiv
- rettes
- verb · preteritum
- retta / rettet
- verb · perfektum partisipp
- retta / rettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- retta / rettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- retta / rettet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- retta / rettete / rettede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- retta / rettete / rettede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- rettende
- verb · imperativ
- rett
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «rett». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.