
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun er kjent for sin uvurderlighet.
Substantiv
Grunnform: uvurderlig
Hun er uvurderlig for vårt lag.
Hun hadde en uvurderlig evne til å lytte.
Hun er kjent for sin uvurderlighet.
Uvurderligheten hennes er beundringsverdig.
De har vist uvurderligheter i mange år.
Uvurderlighetene deres er godt kjente.

















