vanære
Betydning og eksempler
verb
Å bringe noen i vanære eller å fornærme og krenke noen. Som adjektiv beskriver vanærende noe som krenker eller bringer skam.
- Hun avviste den vanærende beskyldningen.
substantiv
Æreløshet, skam eller et sterkt negativt omdømme.
- Bedraget ble en vanære for hele laget.
Bøyning av vanære
- verb · infinitiv
- vanære
- verb · presens
- vanærer
- verb · infinitiv, passiv
- vanæres
- verb · presens, passiv
- vanæres
- verb · preteritum
- vanæra / vanæret / vanærte
- verb · perfektum partisipp
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanæra / vanærete / vanærte / vanærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanæra / vanærete / vanærte / vanærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanærende
- verb · imperativ
- vanær
- entall, ubestemt
- vanære
- entall, bestemt
- vanæra / vanæren
- flertall, ubestemt
- vanærer
- flertall, bestemt
- vanærene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanære». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.