vanært
vanært er en bøyningsform av vanære.
Betydning og eksempler
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Å bringe noen i vanære eller å fornærme og krenke noen. Som adjektiv beskriver vanærende noe som krenker eller bringer skam.
- Hun avviste den vanærende beskyldningen.
Bøyning av vanære
- verb · infinitiv
- vanære
- verb · presens
- vanærer
- verb · infinitiv, passiv
- vanæres
- verb · presens, passiv
- vanæres
- verb · preteritum
- vanæra / vanæret / vanærte
- verb · perfektum partisipp
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanæra / vanæret / vanært
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanæra / vanærete / vanærte / vanærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanæra / vanærete / vanærte / vanærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanærende
- verb · imperativ
- vanær
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanært». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.