
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han var en vekling i klassen.
Han var en vekling som ikke kunne forsvare seg.
Substantiv
Grunnform: vekling
Veklingene i klassen var svært dyktige.
Veklingen i klassen var svært dyktig.
Det var mange veklinger i klassen.
Han var en vekling i klassen.
Veklingen på skolen ble mobbet.
Han var en vekling som ikke kunne forsvare seg.
Veklingene i klassen ble alltid satt på sidelinjen.
De var veklinger som ikke kunne håndtere presset.

















